Veideristninger

Jegerne risset bilder av dyr i stein for å få makt over dem. Slik ville de bedre jaktresultatet på magisk vis. Denne bjørnejakten fra Hjemmeluft i Alta er antagelig av samisk opprinnelse.

 

Jordbruket

Ca. 4000 f.Kr. begynte menneskene i Norge å drive jordbruk. De dyrket havre og hvete og holdt sauer og kyr. Kunnskapen om dette kom fra Sør- og Mellom-Europa. Med jordbruket begynner yngre steinalder.

 

Steinalderhuset

På Kråkerøy ved Fredrikstad fantes restene av et steinalderhus. Det var bygd for 5500 år siden. Veggene var flettet av greiner, klint med leire.

 

Bronsen

Omtrent 1800 år f.Kr. kom de første bronsegjenstandene fra Sør-Skandinavia. Det nye metallet ble et verdifullt byttemiddel og ga navn til en ny tidsepoke: Bronsealderen

Menneskene fortsatte likevel å bruke redskap av stein, og leveviset endret seg ikke dramatisk.

 

Offerfunn

Vakre bronsegjenstander ligger ofte som nedgravde "skatter" i myrer, kilder eller steinurer. Var det offergaver? Var de gjemt unna i ufredstider av folk som aldri fant dem igjen?

 

 

 

 

Det rike landet

Steinalder/bronsealder
(10 000 - 500 f.Kr.)

De første menneskene kom til Norge ca. 10 000 år f.Kr. De samlet bær, planter, skjell, og fisket i havet, fanget sel og jaktet på rein, hjort og annet vilt. Redskap og våpen laget de av materialene rundt seg: stein, tre, bein og skinn. De bodde under berghamre eller i skinntelt. Det var et hardt liv, men menneskene var få og landet rikt på mat.

 

Befolkning og bosetting

Det kan ha bodd mennesker i Norge så tidlig som 10 000 f.Kr., men de eldste spor etter mennesker (fra Høgnipen ved Sarpsborg) er fra vel 7000 f.Kr.. Vi vet ikke hvor menneskene kom fra. Teorier går ut på at de kom sørfra, over havet fra kontinentet, eller over øyene i den vestsvenske skjærgården. Stammer kan også ha kommet nordfra, gjennom Russland.

Frem til ca. 6000 f.Kr. ble hele kystlinjen befolket. Funnene deler seg i to grupper: Fra Kolahalvøya til Troms, den såkalte Komsakulturen, fra Helgeland til Oslofjorden, den såkalte Fosnakulturen. Fra denne perioden er det også funnet boplasser på høyfjellet i Sør-Norge. I løpet av yngre steinalder (4000 - 1800 f.Kr.) ble også det meste av innlandet befolket.

Gjennom bronsealder, 1800 - 500 f.Kr., var bosetningen trolig mer stabil, men uten faste gårder.

De eldste bosetningene vi finner spor etter er åpne boplasser, der folk har bodd i skinntelt eller lette hytter. Utover i steinalderen finner vi også boplasser i hellere og enkle hus.

 

Næringsgrunnlaget

Jakt, fangst, fiske og sanking

Gjennom hele forhistorisk tid har jakt, fangst, fiske og sanking vært en viktig del av næringsgrunnlaget. Frem til jordbruket kom ca. 4000 f.Kr. var dette den eneste næringskilden, i Troms og Finnmark enda lenger fremover. Vilt, fisk, bær og røtter var en viktig del av kostholdet, likeledes skjell og fugleegg.

Arkeologiske funn vitner om denne kulturen. Fiskekroker og steinsøkker, spyd- og pilspisser, flintskraper til skinnberedning samt bein- og skjellrester er vanlige funn på boplassene fra stein- og bronsealder.

 

Jordbruk

De første spor etter jordbruk i Norge er fra ca.4000 f.Kr. Det er funnet spor etter hvete, bygg og hirse fra denne tiden rundt Oslofjorden og på Sørlandet. Funn viser også at det ble holdt ku og sau som husdyr. Kunnskapen om jordbruket kom antakelig sørfra og spredde seg nordover langs kysten.

Det er grunn til å anta at februket først slo rot, siden dette krevde mindre bofasthet og lettere kunne innpasses i fangstfolkenes livsrytme. Åkerbruket vant innpass senere.

Mot slutten av yngre steinalder ekspanderte jordbruket kraftig og ser ut til å ha blitt hovednæring i Sør-Norge. Fra bronsealderen finner vi spor etter åkre pløyd med ard trukket av okse, senere hest. Bøndene har antakelig drevet skiftebruk med åker, beite og slått. De har også beitet husdyr på fjellet om sommeren.

 

Håndverk

De eldste jegergruppene laget redskap av bein, horn, flint, kvartsitt, kvarts og ulike lokale bergarter. Fra eldre steinalder finnes store steinbrudd, bl.a. i Lærdal og Bømlo. Grønnsteinsøkser fra Bømlo er kjent fra hele Vestlandskysten.

Også andre bruksgjenstander ble produsert for salg/bytte. Fremstilling av kokekar av leire er påvist helt tilbake til yngre steinalder, med funn både fra Finnmark og fra Sørlandet.

Fra bronsealderen ble det importert bronse, dels som råstoff, dels som ferdige produkter. Særlig våpen ble ofte støpt i Norge i former av kleberstein, men trolig også smykker og andre gjenstander. De fleste klebersteinsformene er funnet på Vestlandet.

Mens man i steinalderen utelukkende ser ut til å ha brukt skinn til klær, begynte man i bronsealderen også med klær av ull. Spinne- og vevekunsten ser ut til å ha blitt introdusert i denne perioden.

 

Handel

Allerede fra eldre steinalder ser det ut til å ha foregått en utstrakt handel i Norge. Spredningen av grønnstein fra Bømlo til store deler av Vestlandskysten tyder på livlig kommunikasjon langs kysten, med byttehandel med ulike produkter.

Det har også vært drevet handel med utlandet. Fra slutten av yngre steinalder er det tydelig at det har vært importert flint fra Sør-Skandinavia. Rav var en viktig importvare i samme periode. Bronse fantes heller ikke naturlig i Norge, men måtte importeres sørfra.

I bronsealderen gikk de viktigste handelsveiene langs kysten fra Sør-Troms og sørover og fra hele Sør-Norge videre til Europa, særlig til Danmark. Nord-Norge hadde ellers handelsforbindelser østover til Nord-Sverige, Nord-Finland og Russland, der man byttet til seg fangstprodukter mot bronse.

 

Samisk forhistorie

Vi vet lite om den etniske opprinnelsen til befolkningen i Nord-Norge innenfor den såkalte Komsakulturen i eldre steinalder. Det ser imidlertid ut til å oppstå en kulturgrense i det arkeologiske materialet i løpet av yngre steinalder. Mens kystområdene og det meste av Sør-Norge i denne perioden begynte med jordbruk og husdyrhold, fortsetter det å eksistere en ren fangstkultur i Nordland, Troms og Finnmark, de indre delene av Trøndelag og den nordligste delen av Østerdalen. Disse to kulturene ser ut til å ha eksistert side om side, men med liten kontakt seg imellom. Fangstkulturen i nord og øst ser derimot ut til å ha hatt sterk kontakt med tilsvarende kulturer i Sverige, Finland og Russland.

Denne kulturgrensen blir tydeligere i bronsealderen og er påfallende lik grensene mellom nordmenn og samer i middelalderen. Uten at man har sikker kunnskap om det, regner mange derfor tidlig bronsealder for ursamisk og antyder at denne kulturen ble brakt til området av et folkeslag med finsk-ugrisk språk som innvandret og dominerte kultur og språk i området. Samisk og østersjøfinsk har klar forbindelse og felles opphav i et urfinsk språk.